Machiavellisk

En kar fant i dag ut at han ville kjøpe et delvis ferdigskrapet Flax-lodd til 20.000 kroner. Kun to felter var skrapt frem, og begge viste 1 mill.

Så er spørsmålet, hva er egentlig et slikt lodd verdt?

Heldig for meg, har jeg en kompis som er en jævel på oddsregning, og jeg fikk han til å hjelpe meg litt da jeg ikke akkurat er noen kløpper på matte selv…

En professor i matematikk kunne opplyse at sjansen for å få enda ett felt med 1 mill på etter de to første på et slikt lodd var 1 til 70. Altså er det tallet 70 vi må jobbe med.

For det første kan vi bruke dette til å finne ut hvor stor prosent sjanse det er for å få toppgevinsten, slik: 1/70*100 = 1,4. Og trekker man 1,4 fra 100, skjønner man at det fortsatt er 98,6 prosent sjanse for å ikke vinne toppgevinsten.

Allikevel er det altså noen som føler det er en risiko det er verdt å ta for å vinne så mye penger. Men det bør jo være til riktig pris, ikke sant?

Ganger vi opp 70 med salgssummen på 20.000 får vi 1,4 mill. Det overskyter toppgevinsten med hele 400.000. Det er altså noe som ikke stemmer helt overens i forhold til den faktiske sjansen for å få toppgevinst. Så selv om kjøperen hadde fått mulighet til å kjøpe  69 like lodd ekstra til samme pris, ville han allikevel tapt masse penger om han vant en premie.

For å finne ut av som er en god pris, må man gange x med 70. Eventuelt, siden vi ikke vet dette enda, kan vi jo også dele toppgevinsten på 70. Men vent nå litt! Selgeren skal ha 10% av alle eventuelle gevinster på loddet, dermed kan man få maksimum 900.000 i gevinst på loddet.

Dermed, deler man 900.000 på 70, finner man ut at en rettferdig pris ville vært 12.857, og langt i fra 20.000, basert på en toppgevinst på 900.000.

Når man tar dette i betraktning, skjønner man at personen som kjøpte loddet nok ikke gjorde en så bra investering. Det gjorde han nok ikke uansett, basert på den dårlige vinnersjansen – men man får jo hva man betaler for.

Nå kan det jo også tenkes at det var tilbud og etterspørsel som økte prisen. Uansett er det bare å konstatere at om ikke fyren som først kjøpte Flax-loddet har så mye flaks selv, så er han i alle fall en veldig flink selger!

28. desember 2008 skriver Kamilla Thoresen for Dagbladet at “Israel bombet 40 smuglertunneler“. Overskriften er jo grei nok, men så er hele saken vinklet rundt hvor viktig disse tunnellene er for å få inn mat og medisiner i Palestina – uten å nevne våpensmuglingen de også blir brukt til før man er kommet langt ned i teksten.

Det er selvsagt ikke uvesentlig å sette fokus på at Egypt og Israel bør åpne grensene mer. Men det er helt urimelig av Dagbladet å komme med slik propaganda som de gjør her. Om en fiende av Norge smuglet inn våpen i stor stil for å angripe oss, da måtte også noe gjøres. Derfor er Dagbladets vinkling på denne saken helt tåpelig, spesielt når neste sak handler om hvordan Palestina aldri før har truffet så langt inn i Israel med en av sine raketter.

Det er krig, folkens, og begge parter gjør det som må til. Når det er sagt, er selvsagt Palestinerne de undertrykte. Dette vet alle, men det er ikke slik propaganda som kommer til å få Irael til å lytte på oss slik at de letter trykket mot Palestina. Heller tvert imot.

Men Israel er selvsagt urimelige de og. Hadde de åpnet grensene og heller hatt streng våpenkontroll, ville ikke slike tuneller vært nødvendige – eller om de fortsatt ble gravd ut med grensene åpnet for handel, ville også omverden hatt mye større forståelse for at de ble destruert.

Hva kommer til å skje om arbeidsledigheten når 25 prosent? Vi snakker selvsagt et dystopisk scenario, men gitt dagens klima er det noe vi bør ta med i beregningen. Vi snakker et scenario hvor nesten hver tredje person står uten arbeid, i alle fall i nøkkelområder. Eller for å si det på en annen måte, bare litt over to av tre har arbeid. Det er selvsagt bare for en midlertidig periode, men hvor mange tåler å stå ett til to år uten arbeid? Ikke mange.

Resultatet blir selvsagt enda større prisfall, da ingen har råd til å kjøpe eller leie, eller kjøpe enkle ting som mat engang. Fattigdommen vil nå høyder vi aldri har sett før, og noen må betale. Dette er selvsagt innvandrerne. Regjeringen vil bli tvunget ti å gjøre tiltak i respons til demonstrasjoner og vold. Jeg ser for meg at de tilreisende sigøynerne vil være de første som får ungjelde på gateplan av de som ikke ser noen annen utvei enn å tigge på gaten. Det er jo en form for arbeidsinnvandring det og.

Nå er kanskje ikke dette et like sannsynlig scenario som en del andre i Norge, rett og slett fordi vi i lang tid har vært avhengig av arbeidsinnvandring. Dermed har vi en buffer i arbeidsinnvandringen som vi “enkelt” kan kutte. Slik vil aldri krisen nå den store høyden i Norge, selv om den vil være virkelig nok.

Det er de med pengebeholdninger og verdier på bok som har kommet best ut av økonomiske kriser igjennom tidene, og detå finne et sundt nivå mellom hva man skal investere i og

Den positive effekten av å være jordnær og konkret kan aldri gjentas nok. Tildels enkle grep sørger for en god økonomisk flyt og en sikker økonomi. Dog langsiktige prosjekter er viktige, må det ikke komme på bekostning av det du kan tjene penger på i  dag. Det vil si at man må eliminere risiko så mye det lar seg gjøre før man går inn i langsiktige eller større prosjekter, og til slike ting trenger man et solid grunnlag og stor grad av egenkapital. En av de største grunnene til krisen i dag er tapte penger på grunn av binding opp mot penger folk ikke har – lånte penger. Å basere en stor del av økonomien på en slik strukturering er sundt i moderate mengder da det tillater større prosjekter å gjennomføres, og gir mer spillerom på boligmarkedet – men nå er det jo nettopp dette som er kilden til krisen i utgangspunktet.

Mange bedrifter søker å skjerme seg ved å spille på mange kort, men det hjelper lite om de ikke blir ferdig å spille sin hånd før løpet er kjørt. Da vil de merke at de bare sitter igjen med en bunke verdiløst papir, og ingen produkter å selge. Sånt går man konkurs av. Derfor er det ikke en kortsiktig tankegang å fokusere på produkt og salg først, og så på hva mer du kan få ut av dette. Det er bare en sunn innstilling.

Ja, det lurer sikkert mange på når de kan lese om saker som dette: Khan: Innrømmer telefoner til klarsynte

Hva slags mennesker er det som styrer vårt land? Etter denne hendelsen er det vel klart at det er stort sett vanlige folk som ønsker å gjøre noe for landet, og derfor tar et politisk engasjement på sin fritid. Ikke bare er det like vanlige folk som stemmer disse inn på Stortingen, men dette er noe det vanlige norske folk også er villig til å betale for. Vanlige folk for vanlige folk, altså. Eller hvor vanlig er det egentlig å ringe spåkoner? Kanskje ikke det mest vanlige, men det er i alle fall mennesklig.

Saera Khan måtte betale selv
Dessuten, hva gjorde det? Det er jo hun som måtte betale for det uansett. Så hva gjør det da? Kanskje det har noe med at vanlige folk ønsker at de som sitter på Stortinget skal kunne ta sine egne avgjørelser og ikke være avhengig av spåkoner og overtro for å gjøre det riktige.

Men hva er verst, da? En som er åpen om sin overtro, men ellers gjør en god jobb, eller en som bare er påståelig, men egentlig ikke har peiling på hva hun driver med?

Igjen… Hvordan skal vi vite hvem som er hvem? Og hva om hun både er overtroisk og ikke har peiling på hva hun driver med?

Tydeligvis, som det vanlige mennesket hun er, har også dette gått inn på henne: Saera Khan er sykemeldt

Det er nok ikke på grunn av “vond rygg” hun er sykemeldt, for å si det sånn. Og med tanke på at hun allikevel må dekke mobilregningen sin selv, er jo spørsmålet om en slik fillesak egentlig meritterer til førstesidestoff i landets riksaviser.

Selv om det er viktig at vi kan stole på våre folkevalgte, lukter det personangrep og krisemaksimering av disse artiklene. Det er en bra nyhetssak fordi den er personlig. Men mobbing er også personlig. Burde det være lov, selv om personen er offentlig?

Noen ganger kan man spørre seg, ville det vært bedre å ha demokratisk valg på flykapteiner? Hvem stiller i så fall frivillig til å fly med kapteinen som er valgt? Hvordan velger man forresten en flykaptein. Skal man ta han som ser mest kjekk ut, tro? Eller hun som kan mest om flyging? Eller kanskje vi heller skal velge han som er flinkest på landing? Eller han påstår i alle fall det, men hvordan skal vi vite? Og hva om han ringer klarsynte før hver landing for å be om råd?

Nei, men velger selvsagt ikke en flykaptein. Man forventer at han har utdannelsen som skal til, og at denne er godkjent i alle ledd, enten han ringer klarsynte eller ikke. Men saken er jo også at ingenting sånt er avkrevd av folkevalgte. Det eneste som kreves av dem er at de er tillitsvekkende. Og kort og greit er det vel ikke særlig tillitsvekkende om en folkevalgt ringer spåkoner for å få råd om viktige valg, men igjen er det vel heller ikke en ting å gjøre en så stor ting av som VG og Dagbladet har gjort nå, ved å kjøre det opp på førstesiden – over ting som finanskrise og jobber som går i oppløsning, og på den måten ødelegge enda ett liv.

Ja, folket har nok ikke tillit til en som ringer spåkoner, men så har vi konstatert det. Ingen vits i å strø salt i såret. Systemet fungerte jo allikevel, og hun måtte betale regningen sin selv. Værre er det jo ikke. Vanlige folk ringer jo også spåkoner. Ellers hadde det jo ikke vært et marked for det. Så hvor ille kan det egentlig være?

Selgere sier de heller beholder leiligheten om de ikke får solgt den for over 85,000 kroner kvadratmeteren, i følge Aftenposten. Det kan jeg godt forstå, når de har kjøpt den til såpass mye overpris at det ikke finnes mulighet til å selge til en vettig pris nå som prisene kollapser.

Jeg tror ikke det er nødvendig å si så mye mer, bortsett fra å sløvt reise glasset mitt til de av dere som har vært dumme nok til å kjøpe knøttsmå hybler til en så idiotisk pris.

Lykke til med salget!

Jo, jeg kan si noen ord til. Jeg er egentlig glad for at denne trenden med idiotkjøp nå er stoppet. Det er selvsagt synd på de som har kastet bort pengene sine, men jeg velger å tro at de som kjøpte disse “leilighetene” hadde nok penger fra før, og at det ikke var fordi de ønsket seg en rimelig plass å bo at de valgte disse boksene. Har man for mye, vel, da tenker man seg antakeligvis ikke så nøye om hva det er man er villig til å betale for heller.

En HD-skjem uten tuner, så man slipper å betale den helt unødvendige NRK-avgiften.

I tillegg til dette vil jeg ha en tom boks. I denne skal jeg putte en del ting, som gjør den til en virkelig multimedia-spiller.

Det første jeg vil ha oppi er en ekstern harddisk som er helt stillegående og som har et lagringsminne på godt over en terrabyte.

Videre er boksen forsynt med et system som takler å kjøre ALLE videocodecer.

OK, det er bare en våt drøm, men så lenge den takler MPEG2, MPEG4, DivX, Xvid, WMV, Flash video (YouTube) og H264, samt tar formatene AVI, Quicktime, MKV og VOB, tror jeg den er godt skodd.

Det kunne seff vært kult om systemet kunne decode lyd, og kjøre det på en egen kanal uten å måtte slå på skjermen for å navigere. I så fall må den minst dekke lydcodecene MP3, WAV, WMA, AIFF, OGG og Flac, samt kunne spille dem av opp til minst 24bits oppløsning. Og selvsagt må den også kunne spille av 5.1 surround.

Ut fra boksen må det være nok utganger til å dekke alle mulige systemer, men SCART, HDMI og VGA er nok noen av de viktigste. I tillegg kunne gå allslags typer signaler, som passer de fleste monitorer og TV.  Den må selvsagt kunne vise frem både PAL, NTSC, 720p og 1080i sømløst og uten hakking.

For å overføre filer til boksen, må det kunne kobles til både USB2 og FireWire800, eventuelt vanlige nettverks-kabler. Men om det skal bli virkelig brukervennlig, bør det også gå an å enkelt koble seg på trådløst.

Hvis man så legger til en BlueRay-spiller som også kan dekode DVD og CD (inkl Video-CD), og så rippe innholdet til disken for sikkerhetslagring, hadde jeg virkelig begynt å sikle.

Så er det bare å designe et enkelt, brukervennlig og smooth navigeringssystem for å kunne bruke boksen.

Jepp, og så var det bare å snekre i sammen dette systemet så billig, men allikevel så robust, at også vanlige folk kan få råd til det.

Hvem tar utfordringen?

I dag var første dagen jeg la merke til at bladene på trærne begynner å gulne her i Oslo og forbi Bærum. Det er bare en og annen klase som har fått farger nå, men snart venter jeg at høsten slår ut i full prakt.

Det skrives nå mange artikler om krigen om Sør-Ossetia og den internasjonale konflikten rundt dette. Men det er ikke alltid like lett å skjønne hva som er årsaken.

Her er noen eksempler:
Dagbladet: - En brutal og totalt uakseptabel utvikling, Mer enn 9000 russiske soldater i Abkhasia, Georgia ber om våpenhvile – igjen, osv.
Aftenposten: - Russland trekker seg ut av Senaki, - Georgia skyldig i folkemord i Sør-Ossetia, Russland avviser våpenhvile, osv.
VG: Nordmann i Georgia: – Folk rømte i panikk (Frykter russisk angrep mot hovedstaden), Russerne har gått inn i Poti, osv.

Jeg skal her prøve å sammenfatte de forskjellige ståstedene i krigen om Sør-Ossetia, og hvem som har hvilke interresser.

Det som gjør Sør-Ossetia strategisk viktig for andre nasjoner, inklusive både Russland og NATO-land med USA og EU i spissen, foruten dens beliggenhet, er ikke minst fordi det går en transittledning med olje igjennom regionen. Etter oppløsningen av Sovjet har Georgia ønsket å fjerne seg fra Russisk innflytelse, og har dermed gått i forhandlinger med vesten om blant annet våpenoppkjøp samt at de har ytret et ønske om å bli medlem av NATO.

Sør-Ossetia:
Sør-Ossetia, en provins i Georgia som har lang historie med tilknytning og støtte fra Russland, ønsker å gjenforenes med Nord-Ossetia (som er en del av Russland) under en Ossetisk nasjon. Per definisjon betyr det at de ønsker å innlemmes i Russland siden Nord-Ossetia er russisk. På grunn av den lange historien med positiv russisk innflytelse er nok også de fleste ossetere mer patriotisk ovenfor Russland enn Georgia. Nær 700.000 ossetere bor i Nord-Ossetia (Russland), mens bare ca 65.000 bor i Sør-Ossetia, så dette har nok også mye å si i forhold til hvor patriotismen ligger. Så er det også slik at beboerne av Sør-Ossetia består av en ganske stor gruppe ossetere (60%), mens resten er en miks av georgiere (27%), armenere og jøder som bor side om side med osseterne. Men allikevel har det vært stor grad av interaksjon mellom georgiere og ossetere, noe som selvsagt gjør konflikten enda mer komplisert nå.

Kort fortalt ønsker den jevne sør-osseter uavhengighet fra Georgia, og gjenforening med Nord-Ossetia.

Russland:
Fra russisk ståsted, er det beklagelig at Georgia ønsker å fjerne seg fra russisk innflytelse. De ser på dette som et vestlig forsøk på få kontroll over områder som tidligere var under sterk russisk innflytelse, noe som dermed også er en trussel mot Russland selv – eller i det minste grenseområdene i en ellers ustabil del av verden. Blant annet er ett av de nærmeste naboregionene russiske Tsjetsjenia. Særlig ser russerne med stor skepsis på at Georgia ønsker å gå inn i NATO.

Russland er selvsagt også interessert i kontroll over oljeledningen som går igjennom landet, da det gir dem ytterligere innflytelse over nabolandene – spesielt Ukraina som ligger vest for Georgia. Tidligere skrudde de blant annet igjen kranene med olje-forsyning til det georgiske nabolandet Ukraina under en konflikt med dem.

Helt siden oppbruddet av Sovjet har det vært indre konflikt i Georgia – og spesielt i det georgiske Sør-Ossetia. Siden Russland helt klart ønsker å gjennopprette innflytelse over Georgia, representerer konflikten egentlig bare en mulighet for dem til å bruke litt god gammeldags splitt og hersk-teknikk.

Siden Russland har nære forbindelser med sør-osseterne har de derfor lenge hatt “fredsbevarende styrker” i regionen – selv om de nok også har en baktanke med sin tilstedeværelse. I tillegg til dette har de gitt sør-osseterne mulighet til forenklet endring av statsborgerskap – noe som i praksis betyr at mange sør-ossetere har både georgisk og russisk statsborgerskap.

I vaken av disse mer administrative avgjørelsene har russerne sannsynligvis også lagt strategiske planer for en eventuell opptrapping av konflikten mellom Sør-Ossetia og Georgia, og bare ventet på at det skulle skje for å legitimere en full invasjon. For det første kan de legitimere invasjonen fordi de ønsker å beskytte sine fredsbevarende styrker. For det andre kan de legitimere den med at de ønsker å beskytte sine egne statsborgere. Dette bygger de igjen opp med ved å hevde at Georgia bedriver folkemord mot sine egne (noe som faktisk ikke er usannsynlig heller).

Kort fortalt ønsker Russland en destabilisering av Georgia for å gjenopprette deres gamle innflytelse over landet og dets ressurser. Den enkleste veien for å få dette til er via den ustabile georgiske regionen Sør-Ossetia, som ellers også er veldig pro-russisk.

Georgia:
Georgia ønsket i stor grad å fjerne seg fra russisk innflytelse og makt etter tiden som sovjetstat, men perioden etter oppbruddet med Sovjet var preget av mye indre konflikt, borgerkrig og økonomiske nedgangstider som kun roet seg da Eduard Sjevardnadse kom til makten. Men selv etter dette har det vært uroligheter i de russisk-vennlige regionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Derfor har også samarbeid og handel med vesten lokket, men det spørs om det nå har vært et veldig klokt valg av dem. Blant annet har de inngått flere avtaler om våpenhandel med vesten som en måte å komme nærmere mulighet for medlemskap i NATO. Men for å være medlem her, har det nok også vært et krav at Georgia ordner opp i sine indre stridigheter først, samt at de viser seg verdige med å bidra til internasjonale operasjoner. Derfor har blant annet Georgia også ytt støtte til den amerikanske invasjonen av Irak.

Russlands innflytelse på Sør-Ossetia har nok vært til stor irritasjon for det øvrige Georgia, men sannsynligvis har de under en viss tvil latt russerne få ha fredsbevarende styrker der da det de så at det kunne dempe konflikten. Det viktigste for dem er tross alt å kunne få ro nok i landet til å skape økonomisk vekst. Allikevel har nok Georgia lenge hatt planer om å ta tilbake full kontroll over de mest problematiske provinsene sine, og dette var altså noe de forsøkte på i ly av at media verden rundt var mer fokusert på OL i Beijing. Dessverre for dem var nok det russiske motangrepet mye større enn forventet. Den georgiske frustrasjonen over dette er nok også stor nok til at de kunne komme til å begå folkemord, selv om det til nå stort sett bare er Russland som beskylder Georgia for dette, og det enda ikke finnes andre kilder som støtter dette.

Kort fortalt ønsker Georgia å gjenoppta full kontroll over sine utbryterregioner Abkhasia og Sør-Ossetia, da disse tross alt er en del av den georgiske nasjonen. Dette er dog vanskelig for dem gitt Russlands sterke innflytelse over disse regionene.

USA og vesten:
USA sin interresse for Georgia ligger nok godt fundert i den gamle øst-vestaksen melom store Russland og USA. Russland er fortsatt et veldig stort og ambisiøst land som i alle fall USA er interessert i å holde beholde en viss kontroll over. I tillegg går det transittledninger med olje igjennom landet, og Sør-Ossetia, noe som i alle fall er strategisk interessant for USA, om ikke også økonomisk.

Siden Georgia er en alliert med USA i krigen i Irak, og siden Georgia ønsker medlemskap i NATO, er det i vestlig interresse at Georgia får til indre stabilitet. Men den beste måten å få til dette på er nok ikke med kuler, krutt og snikangrep i ly av andre begivenheter.

For vesten for øvrig er det også viktig at Georgia har opprettet et legitimt demokrati. Dette gjør at vesten lettere og med større trygghet kan handle med Georgia, og at de overholder avtaler som gjøres. Derfor er også de fleste vestlige land veldig kritisk til en eventuelle russiske forsøk på regimeendring i Georgia. At folkeretten blir opprettholdt, og at nasjonale grenser blir respektert er også svært viktig for vesten som sådan, da det er noe av fundamentene som gjør våre land stabile. Om noen eventuelt ikke respekterer slike grunnleggende ting, er spørsmålet hvordan vi ellers skal kunne stole på dem. Dette er blant annet svært viktig for hvordan vi i fremtiden skal forholde oss mot større land, som for eksempel Russland.

Vesten har ingen interresse av å hindre russisk fremgang, men de ønsker heller ikke at Russland skal ha “for store” ambisjoner om hva de kan få til.

Kort sagt har USA og vesten en militær, strategisk og økonomisk interresse i at Georgia forblir en stabil og demokratisk nasjon. Det er også viktig for vesten at folkerett og nasjonale grenser respekteres av Russland, da dette er avgjørende for hvordan vi ellers kan stole på dette store landet.